"Soga om Tristram og dronning Isond" ble skrevt i 1226 og var den første romanen som ble skrevet på norsk. Romanen er en kjærlighetshistorie og bygger på den franske versromanen om Tristan og Isolde. Romanen har både navnet "Tristan og Isolde" og "Tristram og Isond". Det var selvfølgelig skrevet bøker før 1226, men dette var relgiøse skriter og noen historier, så dermed er Tristan og Isolde den første romanen.
På 1200-tallet var det mange som ville lære seg Latin, og det ble både gitt undervisning ved klostrene og katedralskolene i tilegg til universitetene, og dermed snakket mange Latin i tilegg til gammelnorsk.
Da Tristan og Isolde ble srekvet i 1226 var det kong Håkon Håkonssen som regjerte, og dette var en av norges storhetstider. Nå som Norge var et samlet rike ville kong Håkon fremme den europeiske kulturen i Norge, og han la vekt på hoffdiktning. To år etter kongens død ble det gitt en saga om han, skrevet av islendingen Sturla Tordsson, og det sies at det tok islendingen 7 år og skrive den.
Soga om Tristan og Isold ga Norge et innblikk i den høviske (dannede) litteraturen, som handlet om adelsfolk og riddere i Vest-Europa. Den høviske litteraturen oppsto først i Frankrike, så ble den populær i England, og ettersom Frankrike og England var landene som stod Norge nærmest i kultur, er det nok derfor dn høviske kulturen kom hit allerede på 1100-tallet. Det var alt dette som gjorde grunnlag for at skjønnlitteraturen kom til Norge.
Det finnes to franske versjoner av Tristan og Isold, som er skrevet av Beroul og Thomas. På 1800-taller var romanen veldig populær, det ble skrevet dikt om den og det ble lager nye versjoner.
Nå, i vårt årtusen diskutres det om Tristan og Isolde har fått en stor nok plass i historien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar