Middelalderen

Europa var dominert av internasjonal kultur i middelalderen, og språket var for det meste latin. Under middelalderen var det nesten ingen som ikke var kristne, for å være troende ble tatt for gitt. I middelalderen var alle veldig overtroiske, og de trodde at jorden var fylt med både engler og demoner. Bønn var viktig og krikens rolle var å beskytte de kristne mot de ”onde maktene”. All uroen om de onde maktene brakte stor usikkerhet over middelalderfolket, og de som ikke fulgte kirkens retning ville gå til helvete.

Aristoteles var fortsatt dominerende når det kom til naturvitenskap i middelalderen, og middelalderens kosmologi og naturvitenskap var hentet fra vitenskapsmenn i antikken. Det var muslimene som tok vare på antikke manuskripter, og etter hvert overtok de kristne dem og tilpasset de til kristendommen.

Ca i år 1000 kom kristendommen til Norge, men det t ok fortsatt litt tid før de sluttet å tro på de norrøne gudene. I krig var det de som vant som hadde Gud på sin side. Gotikken kom i 1100 og var mye kunst og arkitektur som skapte et annet syn på Kristus. En viktig person fra Gotikken var Abélard som mente man skulle ha et kjærlighetsforhold til Kristus, og han skrev om sitt liv i romanen Historia Calamitatum. Etter hvert begynte statsmakten og kirken og diskutere, for kirken mente de selv skulle velge ut egne tjenere. Man kan lese om denne debatten i Kongespeilet. I middelalderen var bibelen tilgjenglig for veldig få mennesker, men uansett levde alle med kristendommen i hverdagen. Det var mye gjennom bøker at religionen kom til Norge, og en veldig populær helgenlegende var Passio Olavi, som handlet om mirakler Olav utførte. En annen viktig ting i middelalderen var ridderromantikken. Ridderromantikken var den romantiske kjærlighet, som handlet om at en kvinne og en mann var sammen pga. kjærligheten og ikke fordi de måtte. En kjent norsk roman om ridderromantikken var Soga om Tristan og Isond. Den islandske forfatteren Snorre Sturlason hadde en viktig rolle i middelalderen, og hans to mest kjente verk er Den vrange Edda og Heimskringla. Snorre skrev om norske konger, men han var også inspirert av utlandet.

Islendingsagaene var sagaer som ble skrevet i vikingtiden, men ikke gitt ut før på 1200-tallet. Man vet ikke hvem som var forfatterne, men alle sagene hadde et veldig muntlig språk. En Italiensk forfatter skrev romanen om Dante; Den Guddommelige Komedie, og dette er en bok som virkelig slo igjennom både middelalderlitteraturen og verdenslitteraturen. Boken handler om Dante som reiser gjennom himmel og helvette, og hans skildringer på reisen. Det var mange som ble inspirert av Den Guddommelige Komedie og en av de var Boccaccio, som hadde forelesninger om boken få år etter Dante døde. Noen år etter skrev Boccaccio boken Decameron, som handlet om et par unggutter som fortalte hverandre historier om lyster, da de måtte flykte fra Svartedauen.