mandag 1. februar 2010









Perioden vi kaller romantikken startet på slutten av 1800-tallet, og varte til ca 1870. Romantikken var preget av natur, følelser, fantasi og folkeliv. Den romantiske perioden handlet om originalitet og særegenhet, og var sterkt preget av frie tanker og lengsel etter fortiden.

Den franske revolusjon i 1739 var med på å inspirere romantikken, og det var også denne revolusjonen som var tiden hvor romantikken fikk sitt første feste i Europa. En sentral person å trekke frem når det er snakk om den franske revolusjonen og romantikken er Jean-Jaques Rousseau. Rousseau var en fransk revolusjonstekniker som mente at mennesket måtte "tilbake til naturen", tilbake til det opprinnelige og naturlige. Med dette mente han at menneske og naturen skulle stå side om side, og at gud var i alt, og ikke kunne forklares av fornuften, så derfor måtte man bruke fantasien. I romantikken ble det som sakt lagt stor vekt på følelser og dette kan vi gjenkjenne både i dikt og billedekunst. Fantasifulle drømmebilder er typisk for romantikken, og kunstnerne brukte mye farger for å utrykke seg. Diktene fra romantikken var fylt med beskrivelser og overdrivelser, og dikterne skrev dramatisk og følelsesladd. Selvom romantikken startet på slutten av 1800-tallet, kom den en god del år senere til Norge, og ble dermed også avsluttet senere i Norden, enn det den gjorde i resten av Europa. Henrik Wergeland og Sebastian Johan Welhaven stod i sentrum av den norske romantikken. Wergeland var en radikal dikter som ikke var redd for å skrive akkurat det han mente og følte i diktene sine. Han hadde en lidenskapelig kjærlighet for naturen, og han forelsket seg stadig, noe som gjenspeiles i diktningen hans. Welhaven derimot var en konservativ romantiker som mente at diktninger til Wergeland var merket med ”alle litteraturens dødssynder”. Welhaven var også en lidenskapelig naturelsker, men i motsetning til Wergeland så var han ikke særlig spontan og diktene hans var klare, rene og harmoniske. Dikterne var viktige i romantikken og de ble sett på som genier som hadde i oppgave å utrykke sannheten på en måte som gjorde at alle andre kunne ta del i den å forstå den.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar