Victoria

Victoria er en kjærlighetsroman fra 1898, som er skrevet av Knut Hamsun. Boken er fra nyromantikken og handler om kjærlighet på tross av klasseskille, og om hvordan kjærlighet fra barndommen preger et menneske resten av livet. Boken er modernistisk, og var på denne tiden helt nytenkende, noe som gjenspeiler nyromantikken som var en modernistisk periode. Kort fortalt så handler boken om møllleren Johannes som er forelsket i slottsfrøknen Victoria, men klasseskille er for stort til at de kan være sammen.

Fantasi og mystikk kjennetegner nyromantikken, og i romanen Victoria er fantasi et virkemiddel som er mye brukt. Johannes fantaserer fra barndommen av om at Victoria vil ha han og om at de blir sammen, på tross av sine forskjellige bakgrunner. Boken er fylt med skildringer av Johannes følelser, og beskrivelser av jeg-ets følelser var nettopp et virkemiddel som kjennetegnet nyromantikken. Karrakteren til Johannes er en dyp og poetisk rollefigur, og følelsene hans blir ikke lagt skjul på. Han skriver følelsesladde dikt som gjenspeiler nyromantikken, og han preges av ulykkelig kjærlighet gjennom hele livet. Johannes elsker naturen, og dette er helle ikke uvanlig for nyromantikken. Naturen blir beskrevet som vakker til det ytterste, og interessenen for å forklare "arv og natur" er mindre enn den var under realismen.

I motsetning til realismen, har forfatterne fra nyromantikken vendt seg bort fra "å sette problemene under debatt", men skildring av følelser og sjeltilstander ble satt frem i lyset, noe som kommer godt frem i "Victoria".

Karrakteren Victoria er en dramatisk rollefigur, og hun blir presentert som en arogant pike. Hun har gjennom hele romanen et valg om å velge Johannes, men hun blir hos Otto til siste slutt, selvom hun ved flere annledninger har sakt at hun elsker Johannes. Dette kan virke litt "irriterende" på leseren, og man kan spørre seg selv om hun setter penger og klasse høyere enn kjærlighet ettersom hun velger å bli hos Otto som har mye penger, i motsetning til Johannes som hun elsker.