Jeg-et i Hjernen er Alene forteller fra nåtid, og man følger jeg-et mens det beveger seg og gjør ting. Jeg-et beskriver ikke hva det ser, men hva det gjør. Jeg-et ser på verden som noe skummelt, og er redd. Jeg-et står helt alene og det roper om hjelp, men ingen hører. Jeg-et vil vekk fra verden, og ser ikke noe positivt, og ord som kommer i fokus er jeg, og alene. Jeg-et gjentar mye av det samme, og befinner seg i nærheten av havet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar