Realismen var en epoke som startet rundt 1875, og varte til 1890-tallet. I denne epoken ville realistene sette samfunnsproblene under debatt og de ville avsløre hva sannheten virkelig var. Realistene kritiserte, og skrev om forholdene i samfunnet, familiene, ekteskapet, arbeidslivet og forholdet mellom klasser og kjønn. Under realismen hadde ikke kvinnene stemmerett og de var ofte undertrykt, og dette var noe de realistiske forfatterne skrev om, og fokuserte på.
Virkemidler realistene brukte var romaner og drama, og handlinger skjedde ofte over en kort tidsperiode, slik at det ble enklere for leseren og sette seg inn i handlingen.
Ibsen var en sentral person i realismen og i dramaet sitt "En folkefiende", setter han nemmelig samfunnsproblemer under debatt. Her skriver han om mennesker som ikke tør og innse sannhetenen, og mennesker som ofrer alt når de gjør det.
Tema i en folkefiende er hvor mye makt personer som sitter høyt i samfunnet egentlig har, og hva det kan gjøre med tankegangen til menneskene i et samfunn, og deres personlige prioriteringer. I En Folkefiende fokuserer Ibsen på enkeltmenneskets rett til å utrykke sine egne meninger, og mot til å snakke ut, og nettopp dette er noe som kjennetegner realismen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar